Åpne flomveier og stikkrenner med tilstrekkelig kapasitet er avgjørende for å redusere skadeomfanget ved kraftig nedbør. Kapasiteten til stikkrenner/kulverter er enten styrt av innløpskontroll, eller utløpskontroll.
Stikkrenner bør i utgangspunktet dimensjoneres med innløpskontroll slik at kapasiteten til kulverten avhenger av vannstand ved innløpet, innløpets diameter og utforming.
Stikkrenner av betong som har et fall større enn 6 ‰ og som ikke er for lange, har normalt innløpskontroll. For disse stikkrennene er vannføringen kun avhengig av vannstanden ved innløpet, innløpets diameter og utforming. Lengden på stikkrenna og friksjonsforholdene i ledningen har ingen betydning for kapasiteten. Rør med innvendig korrugeringer må ha betydelig større fall for at røret skal ha innløpskontroll.
En stikkrenne har normalt liten vannføring, og vil utsettes for luftgjennomstrømming, også kalt skorsteinseffekt. I kalde perioder vil det kunne dannes en betydelig frostsone rundt røret. Hvis omkringliggende masser er tele-farlige, og samtidig inneholder stein, vil steiner rundt røret over tid presses mot rørveggen etter hvert som tine- og fryseperiodene inntreffer. Dette kan føre til punktdeformasjon og økt fare for steininntrenging for rørmaterialer med liten godstykkelse. Heldigvis har betongrør en ekstrem styrke, og stor godstykkelse som gjør at de kan motstå denne belastningen. Tester hvor en har trykket granittstein mot betongrør viser at granittsteinen ryker før betongrøret.
Telepåvirkningene gir flere utfordringer for stikkrenner. Tine- og fryseperioder kan over tid «elte og skvise» røret opp mot overflaten. Når sidegrøfter fryser om vinteren, løfter frosten innløpet på lette stikkrenner. Hver gang grunnen fryser, jekkes røret opp. Når telen gir seg vil den til en viss grad gå ned igjen, men ikke helt. De lette rennene har mindre egenvekt enn massene, og over år vil dette føre til at renneinnløpet presses opp. Betongrør motstår frostproblematikken på en bedre måte, rett og slett fordi de er tyngre. Betong kan også løftes, men langt fra på samme måte som rør av plast og metall.
Fordelene ved å benytte betongrør er den store tyngden som gjør at røret blir liggende når det først er lagt. Betongrør har i tillegg en stor lengdestivhet slik at eventuelle svanker og vannlåser i større grad unngås.
Minimum overdekning kan i enkelte tilfeller være vanskelig å oppfylle, spesielt ved avkjørsler og G/S-veger (gang- og sykkelveger). Basal har dimensjonert ig falsrør DN 300 og 400 til å kun ligge med 0,2 meter overdekning ved avkjørsler og G/S-veger, forutsatt omfylling med pukk 8-12 og tilfredsstillende komprimering.
Noen ganger oppstår setninger i lengderetningen på rørstrekk, såkalt ”svank.” Svank gir motfall, og når en får motfall samles vann og slam i svankene. Over tid bygges det opp avleiringer, hvorpå rørtverrsnittet reduseres. Med redusert kapasitet i røret oppstår fare for oppstuving og oversvømte kjellere i overliggende hus. De fleste feil og skader på et ledningsanlegg kan repareres uten å måtte grave opp. Når det gjelder utbedringer av svanker finnes imidlertid ingen annen ”medisin” enn å grave opp, og montere ledningene på nytt. På grunn av sin tyngde og stabiliteten i lengderetningen er det forsvinnende liten fare for svank på ledningsnett av betong, fordi de ligger stabilt både ved omfylling og komprimering. En annen fordel med vekten, er at det ikke finnes fare for oppdrift.
Basal vingemur har noen klare fordeler som redusert erosjon rundt innløpet. De hydrauliske egenskapene er avhengig av hvordan kanten rundt innløpet er utformet.
Inntakskum kan brukes som toppløsning på standard kumelementer DN 1000 – DN 1400.
Valg av inntakskum avhenger av diameter på stikkrenna/avløpsledningen da begrensningen på kapasiteten normalt avhenger av rørledning, gjentettingsgrad og forholdene rundt kummen.
Ved stor nedbørintensitet kan bekker flomme over og grave seg nye veier ved innløpet. Dette kan føre til at ledningsfundamentet blir undergravd. Ved å anvende bekkeinntak i innløpet til stikkrenner hindres vannmassene i å grave ut jordmasser under og på siden av rørene.
Skrå enderør hever trafikksikkerheten og kapasiteten. Dersom en bil kjører av veien og treffer en utstikkende rørende, er det fare for skade. Når enden på betongrøret flukter med veiskråningen kan bilen i prinsippet kjøre rett over røret, noe som er langt tryggere.