Reduser CO2-fotavtrykket ved korrekt bruk av betongrør og kummer

Rør og kummer produseres typisk med tørrbetong. Generelt har tørrbetong et lavt bindemiddelvolum i forhold til ordinær konstruksjonsbetong, som bidrar positivt til lavt karbonavtrykk.

I og med at rør og kummer ikke prosjekteres med angitt fasthetsklasse etter NS-EN 206+NA, kan ikke grenseverdiene for Lavkarbon A benyttes direkte, men rør og kummer i betong har en fasthetsklasse tilsvarende B45 eller høyere, og har et miljøfotavtrykk på typisk 220 ± 30 kg CO2/m3 (A1-A3) og vil i mange tilfeller tilfredsstille kravet til lavkarbonbetong.

Det er viktig å være klar over at karbonavtrykket fra materialet til produksjon av rør og kummer bidrar med en mindre andel av det totale karbonavtrykket for vann- og avløpsgrøfter. Utslippet knyttet til grøfteutførelsen og massehåndtering (A5) er ofte 2-3 ganger høyere enn utslippet til selve materialet (A1-A3).

Derfor er det svært viktig at Miljøvurderingen omfatter A1-A5, og det anbefales at det stilles krav til produkt- og prosjektspesifikke EPD’er.

Kravene som stilles til dagens omfyllingsmasser medfører ofte at massene må transporteres langt, i tillegg til at kvalitetene som benyttes ofte også er egnet for mer høyverdige formål, for eksempel som grovt tilslag i betong. Rør og kummer av betong (> 400mm) kan imidlertid omfylles med grov stein opp til 160 mm, som gjør det enkelt å gjenbruke oppgravde masser. Grove masser gir også bedre bæreevne på grøfta, den er rimeligere i innkjøp og har lavere karbonavtrykk enn finere og snevrere steinfraksjoner.

Norsk Vann rapport 261 konkluderer med at karbonavtrykket fra utvinning av stein kan omtrent halveres dersom en benytter grov stein produsert med ett knusetrinn, istedenfor høykvalitets stein med finere og snevrere gradering, som ofte krever tre-fire knusetrinn.